LadyBugFixer

Lørdag kveld stod jeg ved kjøkkenbenken og var fuglematkokk. Med kjærlighet og gode råvarer fra bakehyllene på Meny, lagde jeg tre melkekartonger med mat til småfuglene. Utgangspunktet var denne oppskriften til Moseplassen. Jeg laget min egen vri, med anslagsvis 4/5-deler mandler, hasselnøtter og valnøtter (valnøttene var riktignok gått ut på dato), 1/10-del havregryn og 1/10-del solsikkekjerner. Tørrvarene ble blandet med to pakker smeltet Flott matfett. Så fordelte jeg massen oppi melkekartonger og lot den stivne, først på kjøkkenbenken og deretter i kjøleskapet.

Søndag morgen skar jeg spisehull i den første melkekartongen og hengte den opp på foringsplassen. Det tok litt tid før fuglene bestemte seg for at dette var mat. Bjørn (broren min) var på besøk i vinduskarmen på kjøkkenet, og etter at vi hadde diskutert hvordan fuglene skulle klare å sitte og spise fra melkekartongen, gikk jeg ut med en spisepinne fra et sushikjøp og skjøv den gjennom maten der hvor det er hull i kartongen. I løpet av en times tid, fant fuglene pinnen og maten. I dag er det stadig fugler på melkekartongen.

Jeg har forsøkt å fotografere fuglene, men synes det er veldig vanskelig å få gode bilder. Her er noen av de beste, i hvert fall. Bildene kan klikkes på hvis du vil se en større versjon.

Det er store flokker med grønnfinker på foringsplassen:

Spettmeisen sitter ikke stille og poserer for fotografen. Dermed blir han ikke direkte skarp på bilder heller.

The birds in my garden have been fed with home made bird’s food this weekend. It is made of nuts, oatmeal, sunflower seeds and unsalted cooking fat.

Kort klage: Jeg er %&$#-lei av å ha et sønderslått hode. I dag er jeg veldig svimmel. Jeg forsøker å finne en sammenheng mellom ulike uvelheter og aktivitet, og det ser ut til at jeg får hodepine av å bruke hodet og øynene for mye, og at jeg blir svimmel av fysisk aktivitet. Jaja. Det kunne definitivt vært verre stelt med meg.

Jeg har gitt blanke i svimlingen og har fortsatt å jobbe litt i drivhuset i dag, om enn i kortere tid og med mindre anstrengende bevegelser enn i går. Det er nemlig koselig der:

Redningsaksjonen har fortsatt med nedklipping av døde, døende og frostsyke pelargoner. Slik så det ut på plantebordet før jeg begynte:

Nå ser det slik ut:

Mens jeg jobbet, laget jeg en liste over hvilke pelargoner som trolig er døde, og hvilke som trolig overlever. Summen er 20 overlevende sorter og 30 døde. Ingen (bortsett fra noen dubletter) er imidlertid kastet, så kanskje noen av de som er bedømt som døende overrasker meg.

Tilsynelatende døde

‘Mårbacka’
‘Dronning Ingrid’
“Esther”
‘Violet Orbit’
‘Red Rosebud’ to ulike
‘Pagoda’
Pelargonium panduriforme
Min egen oransje uten navn
“Karin”
‘Pac Blanche Roche’
‘Video’
8 umerkede pelargoner (ingen av dem dubletter)
‘Multibloom Orchide’
‘Black Magic Red’
‘Crocodile’
‘Vectis Glitter’
‘Faye Brawne’
‘Pink Pandora’
‘L’elegante’
‘Orange Appeal’
‘Ivy Leaf Toscana Tomka’
‘Tip Top Duet’

Tilsynelatende overlevende:

‘Dolly Vardon’
‘Bornholm’
‘Deacon Picotee’
‘Hills of Snow’
“Mariopellis”
Rosenknopp fra Mona
Rosa storvokst fra Erik & Grethe
“Torill”
‘Wilhelm Languth’
‘Red Rambler’
“Rosenknopp fra Elisa

Disse var tilfeldigvis tatt inn før frosten kom, og er i fin form:

‘Solo’
‘Venus’
Pelargonium lobatum
‘Morning Ferry’
‘Distinction’
‘Golden Stardust’
‘Pac Angel Eyes Bicolor’
‘Bird Dancer’
‘Contrast’

I have continued my rescue operation in the green house today. As of today, I deem 30 geraniums to be dead, and 20 to be alive.

Til tross for at det er fullt av slappe, slimete og sannsynligvis døde pelargoner, er drivhuset deilig og vinterklart.

Da frosten kom i høst (og den kom tidlig, brått og voldsomt), var jeg mest sengeliggende og ikke i stand til å bekymre meg for plantene som stod ute. De ble stående i nattefrosten i en ukes tid, og et par netter var temperaturen nede i minus fem grader.

Et foreløpig anslag er at omtrent en fjerdedel av de som stod ute kan ha overlevd. Heldigvis hadde jeg tatt inn sju planter, så alt i alt har jeg kanskje igjen en tredel av pelargonene.

Jeg har imidlertid ikke gitt opp noen av dem ennå. Jeg har satt opp temperaturen i drivhuset mye, faktisk opp til rundt 13-15 grader om natta. Planene for redningsaksjonen er som følger: Jeg fortsetter å gi pelargonene god varme et par uker til (i og med at strømmen ikke er dyr for øyeblikket), og håper at flere av dem viser tegn til liv i løpet av den tida. De som det er liv i blir klippet ned til litt over nederste livstegn, og der hvor livstegnene er så høyt oppe at jeg ser at planten blir stranten og stygg, tar jeg i tillegg noen stiklinger og lager nye planter. Om et par-tre uker, når jeg skal sette ned temperaturen igjen, klipper jeg ned og beholder alle planter som fremdeles har faste, saftspente stilker, selv om de ikke viser tegn til nye skudd. Dermed blir bare de plantene som har råtne skudd og røtter kastet.

Det er altså deilig i drivhuset selv om det er fullt av dvaske pelargonlik. Jeg har vasket og ryddet, og gleder meg til å jobbe der inne i vinter.

Jeg er så fornøyd med at jeg kunne jobbe i drivhuset i flere timer i dag uten å bli veldig svimmel eller få noe særlig til hodepine. Dermed har jeg planer om å fortsette i morgen. Bortsett fra å fortsette redningsaksjonen, tenkte jeg å gå gjennom frøbeholdningen og se om det finnes noen stauder jeg kan så nå. Dessuten har jeg fått katalogen fra Plant World Seeds, og der er det helt sikkert staudefrø å bestille.

Skal se om jeg ikke får tatt et bilde eller to i drivhuset i morgen, både et som viser hvor hyggelig det er der, og et som viser de triste pelargonrestene.

I have enjoyed spending some time in my green house today. As I was unwell when the first frosts came, most of my geraniums have been severely frostbitten. They have been in the well heated green house for a week or two now, and though some are still alive, most of them seem to be dead. I’ll keep them and nurse them for a while longer, though.

Det har gått både opp og ned de siste seks ukene, men siden fredag har jeg følt meg bedre. Jeg har sovet mer normalt, og jeg blir ikke sliten og tung i hodet like fort som før. Dessuten kommer jeg meg fortere etter hvile når jeg først er blitt sliten. I mange dager trengte jeg opptil 20 timer hvile i døgnet.

Det er likevel et stykke fram til normal tilstand: Fremdeles trenger jeg hvile etter relativt kort tid med enkle gjøremål som sosialt samvær, husarbeid/handling, tid ved datamaskinen etc. De siste dagene har jeg hatt et vindu på en time eller to til å gjøre noe fornuftig, og deretter har jeg trengt en halvtime i senga eller en time/halvannen med annen rolig aktivitet før jeg er pigg igjen.

Dessuten har jeg i pur glede over å føle meg bedre prøvd meg på å fortsette å jobbe etter at jeg er grundig sliten og tung i hodet, og det skjer ikke noe mer skummelt enn at jeg blir enda litt mer sliten og tung.

Luktesans har jeg fremdeles ikke, og en fremdeles ganske utydelig smakssans endrer seg litt fra dag til dag, noen dager er den bedre, andre dager verre.

Alt i alt er jeg altså både merkbart piggere og merkbart mer optimistisk og fornøyd enn jeg var for en uke eller to siden.

Rekonvalesentens status har kanskje ikke den store interessen for bloggosfæren, men bloggen er jo et greit medium for å oppdatere de mange som har sendt hyggelige hilsener og ønsker om god bedring. Tusen takk til dere! Og så lover jeg at det kommer innlegg om morsommere temaer snart.