LadyBugFixer

Jeg har hatt en vanningscomputer fra Gardena som jeg kjøpte for snart fem år siden. I år, da jeg skulle starte den, virket alt helt fint, bortsett fra at den aldri åpner ventilen og slipper vann ut… Jeg har hatt fra hverandre hele greia, renset og sprayet med kontaktspray. Da virket den én gang, og så var det slutt igjen.

Dermed måtte jeg på tokt i går for å kjøpe en ny. Det ble en ny Gardena til 1490,- kroner (!) på Plantasjen. Satte opp tidsstyrt vanning til drivhuset, til spreder over pallekarmene og til potter på terrassen i går, og computeren virker bra. Den er enklere å programmere enn den forrige, men gjør ellers omtrent det samme. Det er et problem med koblingen mellom tilførselsslange og dryppvanningsanlegget i drivhuset (koblingen holder ikke, den spretter av og spruter vann overalt), så det må jeg fikse i dag.

Det er godt å få vanningsanlegget på plass tidlig, så jeg kan eksperimentere meg fram til ideell innstilling før seilturer og sommerferie virkelig setter inn.

I dag blir det fortsettelse på tømmerhoggerarbeidet. Hogstfeltet må gjøres om til hage, og jeg må sage opp det som er ved. Men det haster vel ikke så veldig. Jeg tar en kopp kaffe til i sola på terrassen mens jeg leser svinepels-nyheter.

Hagen min er blitt 200 kvadratmeter større.

Vi har femti meter eller så med en ufattelig stygg og forvokst furuhekk. Problemet er at bak hekken bor fire naboer med terrassen fra 0-4 meter fra tomtegrensa. Vi klarer ikke tanken på ti år med fire grillende familier oppi hagen vår, dermed blir furuhekken værende. Men dette er altså stygge buskfuruer som ingen har tatt vare på, og den strekker seg hemningsløst utover i hagen vår. Nå tok vi motorsaga fatt og tvang den tilbake. Pent blir det ikke, men jeg satser på at bed foran furuene og klematis som klatrer oppover i dem tiltrekker seg all oppmerksomhet, så ingen legger merke til den stygge hekken.

I tillegg har vi hatt en tilsvarende stygg buskfuru-skog i en skråning mellom vår tomt og en annen nabo. Der er ikke skjerming like nødvendig, og vi sagde like godt ned hele skiten når vi først hadde funnet fram motorsaga. Bare to nogenlunde rette furuer står igjen.

Jeg har satt meg ned med kaffekoppen og kikket på skråningen i håp om at den skal fortelle meg hva den vil. Enn så lenge er den stille, så jeg håper det finnes hagegale og/eller lesere av bloggen med idéer til hva jeg kan bruke den til. Det er relativt løs, sur sandjord der, og det er tørt. Bakken er syd- og sydvestvendt, og får mye sol.

Langs trappa har jeg plantet markjordbær, de sprer seg godt og er en fin og trivelig bunndekker. Oppover stammen på furua har jeg tenkt en klematis eller to. Jeg ser ikke for meg noen større anleggsjobb i skråningen, så det er først og fremst idéer til beplantning jeg ønsker meg.

Her er bildene, det første sett fra “nederhagen”, det andre fra oven, og det tredje tettere på hogstfeltet. Den grønne streken på de to første indikerer tomtegrensa. Klikk på bildene for større versjoner.

Erik and I have cleared a part of the garden that was overgrown rubble, and have reclaimed  a lot of space in the garden. I’m asking for advice and ideas on what to plant on this slope. The slope faces south/southwest, is dry, and har sandy, acid soil.

Fjorårets unnlatelsessynder hjemsøker meg i år. Det var en tøff økt for å få pallekarmene ryddet for ugress. Det det er mest av er faktisk gress som prøver å gjøre pallekarmene til plen. Underlig nok prøver gresset å unngå de områdene i hagen som jeg kaller plen.

Nå er det svart, deilig jord mellom plantene i pallekarmene, og en liten tur ut i dag viser at husets katter er glade. Nypreparerte kattedoer! Minn meg på at ingen gravide skal spise grønnsaker fra min hage i sommer. Selv har jeg ingen skrupler med å spise reddiker gjødslet med tørrfor via katt.

Da jeg dro på påskeferie var det en halvmeter snø i mesteparten av hagen. Da jeg kom hjem var det snøfritt og på tide med våronn. Snøklokkene og vårkjærminne blomstrer, pulsatillaene har store, lodne knopper og det er grønne skudd overalt. Flere selvsådde pulsatillaer, både Pulsatilla vulgaris og Pulsatilla ludoviciana vil blomstre i år, i tillegg til én jeg har fått av Mona. Her er pulsatillaene representert ved Pulsatilla ludoviciana, som jeg sådde i februar 2007.

I dag skal jeg ikke på jobb, været er usedvanlig varmt og vakkert, og jeg har tro på rett og slett å bestemme meg for at jeg ikke skal noe sted i dag, åpne en øl og grave i vei. En oppdatert bloggpost og flere bilder følger sikkert i kveld, om jeg ikke er for støl til å skrive.