Seint i går kveld gikk jeg inn i badstua og ryddet bort de sørgelige restene etter fjorårets plantesesong. Gjenglemte pellisstiklinger, potter det aldri spirte i, jordsøl og støv. Nå er potter og såbrett nyvasket (i badekaret), voksduken på benkene er vasket, lysarmatur og timer er klargjort og badstua er på ny klar til vårsesongen.
Så-sesongen starter underlig seint i år, men i helga håper jeg å få en del frø i jorda. Tomater, chili, viola, stauder ogen del annet burde jo vært i vekst for lengst, men det er som kjent bedre sent enn aldri.
Tidligere i uka fikk jeg endelig gravd sti fram til drivhuset. Dermed fikk pelargonene vann. Det var så godt å grave at jeg fortsatte med sti fram til foringsplassen til fuglene (til nå har jeg vasset i snø til låra for å få gitt fuglene mat), og deretter fram til terrassen og ned trappa på den siden av huset. Nå er det mulig å gå rundt hele huset for første gang siden snøen kom.
Det er ikke tegn til vår noe sted i hagen. Vårkjærminnene inntil grunnmuren pleier å komme tidlig, men selv ikke de viser noe tegn til liv ennå. Jeg tror på vår, men den blir ikke tidlig i år.
Bare i drivhuset er det vårlig. De er det knopper på de første krokusene (som jeg var for treig til å få ut i jorda i høst). Det er vel ennå for kaldt å sette dem ut på trappa?
Update on the greenhouse and garden. I cleared out the sauna yesterday, and have dug a path through the snow to the greenhouse. Everything set for sowing seeds this weekend! There are absolutely no signs of spring in the garden yet.