LadyBugFixer

Har jobbet hardt for Norges barn i dag. Jeg lager julekalenderen til NRK Super, og det er hvert år en stor og morsom jobb. Nå skal den publiseres om bare få dager, og som vanlig er det ikke åpenbart hvordan vi skal rekke å bli ferdig. 

I et prosjekt av denne størrelsen er det mange involverte. Grafikk lages av Qvisten og av Øyvind Johannessen i NRK, mens Sigmund Øvrum og Lillian Hansen, begge i NRK Super, lager spillene. For barna skal ha et spill eller en aktivitet hver dag, må vite. 

Min jobb er å lage motoren og det som får selve kalenderen til å virke. Kalenderen må forstå hvilken dato det er og hvilke luker som skal være tilgjengelig på en gitt dato, den må åpne lukene med fikse animasjoner, og hver luke må vise til riktig spill, riktig episode og dagens musikkvideo. I tillegg er det naturligvis en hel haug med småting som skal virke; lyder, animasjoner, dyplenking, knapper og mere til. 

Kalenderen er laget i Flash, med litt html, php og javascript blandet inn for at jeg skal få alt til å fungere som det skal. Tidligere versjoner har vært i AS2, men nå lager vi hele greia fra bunnen i AS3. Motoren lages og kommenteres for å kunne fungere til kalenderne de neste årene også.

Det blir noen ganske lange dager framover, tenker jeg, men når 1. desember kommer er vi forhåpentligvis der vi skal være. I så fall legger jeg ut lenke og skryter litt. 

I mens hører jeg gjerne fra noen som vet hvordan man kan laste inn en Shockwavefil i en Flash og få den til å virke. Anyone?

A short description of the project I’m working at now; a countdown til Christmas for the NRK Super website. I’m expecting long work days this week. 

Siden innlegget mitt om kul software ikke foreløpig har ført til en strøm av kommentarer fra takknemlige macbrukere, frister jeg med et fuglebilde i dag. Bildet er digitalt, men motivet helt analogt. 

Det var kjøttmeisen som lot seg fange på bildebrikka, og det er den og blåmeisen det fremdeles er mest av.

Innimellom er det også en god del pilfink her, men jeg bekymrer meg litt over at jeg så langt ikke har sett en eneste spurv. Er det ikke så at det blir færre spurver både her til lands og i andre deler av Europa? 

Det er en stund siden jeg har sett svartmeisen “min”, men i dag var den her med en partner. Dessuten så jeg for første gang i år et par toppmeiser.

Og om noen lurer, så er ryggen mye, mye bedre allerede, og jeg har lite å klage over helsemessig. Smgj skrev nylig en fotnote om at hun kanskje burde skifte passord til selvmedlidenhet. Jeg kjenner hvor fristende det er å skrive om helse og plager i bloggen, det er nemlig ingen andre innlegg som genererer så mange kommentarer.

Men i dag er altså både jeg, småfuglene, den nykastrerte ungdomskatten og de to store kattene friske. Erik har riktignok bronkitt, og kunne trenge en melding eller to om god bedring, så kjør på.

Have been trying to photograph the birds again today. My back is much better, unfortunately, as it seems that posts about health problems generate the most comments.

En bloggpost av den mer nerdete sorten i dag. Ikke bare det, men den er i tillegg bare nyttig for de som har Mac. Vil tipse om et program (og et tillegg) som jeg har blitt helt avhengig av med tida: Yojimbo. Problemer med å holde orden på bruksanvisninger, kvitteringer, passord, lisensnummere, ønskelister, notater, websider du vil tilbake til, idéer eller alt mulig annet som skal passes på? Jeg samler alt i Yojimbo.

Les mer »

I dag var veien til jobb lang, til tross for at jeg jobber hjemme. I går kveld, da jeg skulle legge meg, satt det plutselig et hekseskudd i ryggen. Nå har jeg svikt i knærne, jeg kniper sammen rumpeballene, skyver bekkenet frem og har lut rygg på min vei gjennom huset. Turen fra bolig-etasjen til kontor-etasjen gikk ett trinn av gangen, med pause på reposet midtveis. Jeg kan ikke annet enn å le, men prøver å vente til jeg har noe å støtte meg til.

Les mer »

Ringvoll internasjonale maritime filmfestival har funnet sted i helgen. Vi har sett alle episodene av Saltkråkan, SOS Segelsellskapsresan, Att angöra en brygga og Göta Kanal. Vi har sett på bilder av oss selv fra sommerens maritime utskeielser, og vi har først og fremst spist og drukket sommermat og sommerdrikke i selskap med veldig gode venner. 

To av gjestene ser ikke ut til å ville reise i dag, så vi skal spise rester (dem er det mye av), og se bonusmaterialet til filmene. Og kanskje trappe ned med en øl og en ørliten akevitt før sengetid.

Så glad jeg er for gode venner og hyggelige fester!

This weekend we have hosted our very own international maritime film festival. The international part was supplied by our Swedish friend, Lasse, the maritime part is unavoidable when all the guests have boats, and the films have all been about sailing. 

Hurra! Nå er Fluffy adoptert og hører hjemme hos oss. Han har selv visst hele tida at han hørte til her. Nå har vi menneskene ordnet oss så kartet stemmer med terrenget.

Jeg fulgte rådene jeg fikk i forrige blogginnlegg, og tok turen bort til de som eide Fluffy. 

Les mer »

Har gitt alle kattene ormemiddel i dag. I tidligere tider har jeg strevd med å få i dem pasta fra sprøyte. Man må være to for å få det til, de spytter og brekker seg, og uansett hva man gjør havner halvparten av pastaen på gulvteppet eller i sofaen. Denne gang kjøpte jeg tabletter. Metoden for å få dem i kattene er rørende enkel. Jeg venter til katten ligger på ryggen i fanget mitt og maler. Så sniker jeg en finger inn i munnen dens fra sida, vipper en pille så langt inn jeg kan og fortsetter å stryke katten på magen. Alle tre kattene svelger uten protester og fortsetter å male og kose. Dette er jo en mye bedre historie, men det er greiere på min måte. 

Her er et eksempel på en katt som var helt rolig da han fikk medisin, men som dovent lurer på hva kameraet gjør rett foran snuta hans:

Dette er forøvrig Flyffy (uttales med u og y; Fluffy, ikke fløffi). Han er ikke vår katt, men det blåser han i.

Les mer »

Det skal bli spennende å følge Barack Obama og USAs politikk framover. Han framstår som en stor mann. Talen hans i natt bør høres, om man ikke allerede har fått den med seg.  

Jeg prøver å begrense mine egne forventninger og forhåpninger til USAs nye president. Han er tross alt nettopp det; USAs president. Men faren min sa noe klokt: Det vi kan håpe med Obama ved roret er at USA oppfører seg som om det var et land i verden.