LadyBugFixer

Jeg har besøk i dag, og dermed er iPaden opptatt. Lars er fjortis og nevø og en trivelig fyr.

Lars spiller Angry Birds, og jeg er eksperten som kommer med gode tips fra sidelinja. “De små, blå fuglene er de beste til å knuse is, og bombefuglen slipper bomber om du tapper på skjermen! Treff høyere opp, så ramler plankene på grisene og knuser dem!” Lars er nok glad for å ha en baksete-bird.

Mens jeg kommer med oppmuntrende tilrop, strikker jeg på et trekk til iPaden. Så ikke skjermen skal bli ripete, må vite.

Jeg har hatt iPaden i 50 timer, og synes så langt den er veldig morsom. I går kveld lagde jeg en gin og tonic og satte meg i godstolen med iPaden. Mange timer seinere kikket jeg opp, oppdaget at det var mørkt i stua, at klokka var halv ett og at GTen var nesten urørt.

I have been playing with my new iPad for 50 hours, only interrupted by work and sleep. I am really enjoying it!

Lørdag kveld stod jeg ved kjøkkenbenken og var fuglematkokk. Med kjærlighet og gode råvarer fra bakehyllene på Meny, lagde jeg tre melkekartonger med mat til småfuglene. Utgangspunktet var denne oppskriften til Moseplassen. Jeg laget min egen vri, med anslagsvis 4/5-deler mandler, hasselnøtter og valnøtter (valnøttene var riktignok gått ut på dato), 1/10-del havregryn og 1/10-del solsikkekjerner. Tørrvarene ble blandet med to pakker smeltet Flott matfett. Så fordelte jeg massen oppi melkekartonger og lot den stivne, først på kjøkkenbenken og deretter i kjøleskapet.

Søndag morgen skar jeg spisehull i den første melkekartongen og hengte den opp på foringsplassen. Det tok litt tid før fuglene bestemte seg for at dette var mat. Bjørn (broren min) var på besøk i vinduskarmen på kjøkkenet, og etter at vi hadde diskutert hvordan fuglene skulle klare å sitte og spise fra melkekartongen, gikk jeg ut med en spisepinne fra et sushikjøp og skjøv den gjennom maten der hvor det er hull i kartongen. I løpet av en times tid, fant fuglene pinnen og maten. I dag er det stadig fugler på melkekartongen.

Jeg har forsøkt å fotografere fuglene, men synes det er veldig vanskelig å få gode bilder. Her er noen av de beste, i hvert fall. Bildene kan klikkes på hvis du vil se en større versjon.

Det er store flokker med grønnfinker på foringsplassen:

Spettmeisen sitter ikke stille og poserer for fotografen. Dermed blir han ikke direkte skarp på bilder heller.

The birds in my garden have been fed with home made bird’s food this weekend. It is made of nuts, oatmeal, sunflower seeds and unsalted cooking fat.

Aktiviteten er liten på alle fronter av livet for øyeblikket. Jeg driver tvungen avslapping, og gjør ikke stort annet enn å høre på lydbøker mens jeg ligger stille eller rusler sakte rundt.

For to uker siden ramlet jeg av en båt og slo hodet hardt i en brygge, med hjerneblødning og en kraftig hjernerystelse som resultat. Har ligget et par dager på sykehus, og er nå rekonvalesent hjemme.

Det går sakte framover for hver dag. Jeg har ikke mye hodepine lenger, så lenge jeg tar det med ro, og jeg trenger mindre hvile enn i starten. Det er visst både viktig (og merkbart nødvendig) å hvile, så jeg ser ikke på TV, tilbringer lite tid ved datamaskinen og leser lite. Det fungerer bra å ligge på soverommet og høre på lydbok når jeg er sliten, og å rusle rundt med lydboken når jeg er bedre. Har meldt meg inn som medlem på lydbokforlaget Audible, og finner heldigvis gode bøker der.

Jeg har nok hatt veldig flaks når uhellet først var ute. Resultatet av en hjerneblødning og av at hjernen har skvalpet omkring i kraniet kunne vært mye verre. De nevrologiske skadene jeg har oppdaget er at jeg har mistet luktesansen og at smakssansen er veldig redusert. I følge nevrologen på sykehuset reparerer det seg ofte igjen, men det tar gjerne 6 – 12 måneder. Selv om det er nitrist å ikke kunne smake mat, så er det også denne gang sånn at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe; manglende smakssans viser seg å være et effektivt slankemiddel.

Dermed har jeg vært nok ved dataskjermen for denne gang. Jeg logger av og dytter ipoden i øra.

I am living life slowly these days, mostly resting and listening to audio books. On a sailing trip two weeks ago, I fell off the boat, hit my head on the concrete pier, and suffered a severe concussion and an internal hemorrhage in the brain. It seems I have been lucky under the circumstances. I am getting slowly better, and the only nevrological damage I have registered is that I have lost my sense of smell, and have a reduced sense of taste.

Vi har varpa i dag. Har en god stund hatt en trist, billig Ikeasofa med et teppe over for å skjule at trekket er slitt i filler og at setet buer ned mot gulvet på midten. I dag tok vi en tur innom Fretex i Moss, og fant en salong som jeg falt for med en gang. Den var priset til 830 kroner, men tenk, så hadde de 50 prosent på salonger i dag. Dermed ble det sofa og to stoler for 415 kroner!

Jeg har banket og støvsuget og konstatert at den er veldig lite slitt til å være 40 år gammel (vi tipper salongen er fra 60-tallet, men kanskje noen lesere vet bedre?). Stua er blitt fin, og jeg har ikke følelsen av å ha nødhandlet noe billig og greit. Tvert imot føler jeg at jeg har gjort et varp på vintage-møbler!

Her er bilde (klikk for større versjon):

TurboLottes fotoutfordring var akkurat så enkel at jeg ikke fikk prestasjonsangst. Jeg sitter i sofaen min hjemme en lørdagskveld, mätt och belåten etter et deilig måltid på Gudegården med foreldrene mine, som inviterte meg ut. Heldig jeg.

Ettersom jeg er alene hjemme og leser til eksamen syntes jeg at jeg fortjente blomster i dag:

Vrir jeg meg til høyre ser jeg Sushi i sin stol:

Og snur jeg meg trillrundt i sofaen, sitter Fluffy på gelenderet utenfor vinduet (med reflekser i):

Alle bilder er klikkbare.

A fellow garden blogger has invited us to take pictures of what we see from our chair.

• Jeg så et pinnsvin i hagen i går.
• Jeg har mange gode bøker som ennå er ulest.
• Kolleger på jobben som synkroniserer bursdagshilsener på MSN. Plutselig spratt det fram hilsener fra dem alle samtidig.
• En kaktus som blomstrer i drivhuset:
• Hagen trenger regnet.
• God kaffe.
• At jeg er i ferd med å oppdage at det kanskje er mange som bryr seg om meg.
• Nyvasket hus.
• Katter med myk pels på magen.
• En plante jeg har glemt hva er, men som trives i regnet:

Ha en god fredag og en god helg!

I list some things to be happy for on a rainy day. Among other things: unread books, good coffee, people who care and a flowering cactus.

Hver lørdag de siste tolv åra (eller noe) har vi møttes på kafé i Moss. Jeg overdriver naturligvis. Av og til er vi på ferie, av og til er det andre ting som kommer i veien. Dessuten har gruppa endret seg litt over tid, men på bildet er kjernen av gruppa  (klikk på bildet for en større versjon). Nesten hver lørdag treffes vi altså, de siste åra har det vært på Mors kafé ved kanalen i Moss. Klokka elleve, om noen skulle ønske å komme innom og hilse på.

Over kaffekoppene diskuterer vi livet og nyheter fra foregående uke. Vi har kjent hverandre så lenge at vi i blant hører de samme historiene om igjen, men de blir ikke dårligere av det.

Man kommer nær folk når man treffes så ofte over lang tid. Gjennom åra har den ene og den andre gjennomgått både gleder og sorger, og ikke minst mange hverdager med hverdagsproblemer som kan drøftes og løses over kafé-bordet. Det fine med et samlingspunkt som dette, er at vi snakker om det vi er opptatt av fra uke, til uke. Av og til er det store ting, oftere er det småting. Noen ganger er vi sprudlende, åndfulle og vittige, andre ganger er vi det ikke.

I dag da satt vi på jugebenkene kom jeg på at jeg ville legge inn et bilde og noen ord om tradisjonen. Jeg kjenner meg heldig som har venner som disse og et sosialt møtepunkt der det ikke kreves annet av en enn at en tar med seg dagsformen og er der.

Amnesty har nå en folkeaksjon for ytringsfrihet på nett. Jeg leste om den på Virrvarrs blogg, og har allerede lagt et banner i bloggen min.

Håper er at så mange som mulig skal skrive om ytringsfrihet 12. mars. Jeg skal begynne å kladde i god tid. Jeg har dyp respekt for Amnesty og arbeidet de gjør, og både som journalist, som blogger og som tenkende menneske er ytringsfrihet viktig!

I denne omgang skal jeg bare be dere om å reloade/gjenoppfriske en side med denne annonsen på flere ganger før dere signerer oppropet for Truong Quoc Huy. Dette er god Flash!