LadyBugFixer

Med hjelp fra mamma har jeg ryddet drivhuset og kan tjuvstarte på våren der ute!

Sensommeren 2009 ramlet jeg og slo på meg en alvorlig hodeskade, og den høsten døde alle pelargonene fordi jeg ikke fikk dem inn i drivhuset før frosten kom. Jeg hadde mer enn 100 pelargoner og omtrent 80 ulike sorter, så selv om jeg egentlig aldri hadde tenkt å samle pelargoner, var det trist å miste dem alle. Såpass trist at drivhuset ble stående ubrukt i fjor, fordi jeg ikke orket å gå i gang med å tømme alle pottene for døde pelargoner.

Mamma har tilbudt seg lenge å komme og hjelpe meg med ryddearbeidet, og jammen var det godt å være to. Det tok ikke all verdens tid, og med moralsk og praktisk støtte ved min side var det bare deilig å se at det ble en slags orden i kaoset igjen. Mamma tømte potter og jeg klippet ned drueranke, oliven og fiken som hadde forsøkt å ta over drivhuset mens jeg overså det i fjor. Den største jobben var nesten å kave seg ut til og inn i drivhuset gjennom snøen og skaren som akkurat ikke bærer.

Jeg trenger ennå å ta ned bobleplasten som delvis faller ned av seg selv etter å ha vært oppe i to år, og å vaske og gjøre det fint der inne, men det er jo bare kosejobb nå når alt dødt er ute.

Jeg ville ikke ta før-bilder til å minne meg om kaoset, men etterbildet ser jo bra ut.

Mum and I have sorted out my greenhouse. We have thrown away all the dead pelargoniums and cut down the fig tree, olive tree and grape vine. I still need to take the bubble plastic isolation out and wash down the green house and empty pots.

Jeg har vært på tur med sjalet mitt. Det var ferdigstrikket i går, og har ligget til blokking natt til i dag. Ikke akkurat innen målgang for siste øvelse i skiskytter-VM, slik planen var, men det spiller ingen rolle nå som det er ferdig. I formiddag tok jeg sjalet, kamera og stativ og gikk en liten tur opp i skogen. Det er flere bilder og fakta på Ravelry.

I godværet tok jeg med meg kaffekoppen og sjalet ut på verandaen og tok noen bilder der også. De gir i grunnen et bedre inntrykk av sjalet.

Siste bilde er spesielt til Bjørn og Marthe, som lette etter vårtegn på lørdag. Jeg så ingen i shorts oppe i Hobøl-skauen, men det sildrer og renner overalt, sola varmer, og fuglene kvitrer som besatt. Det er vår:

Three pictures of my finished shawl, and one of spring!

På tross av stavbrekk (en rundpinne som røk i overgangen mellom vaieren og pinnen), og en strafferunde på to dagers arbeid (strkket feil og måtte rekke opp), har jeg målstreken i sikte. Jeg vet ikke om jeg når den i tide, men jeg har altså ikke gitt opp.

Dette dreier seg altså om VM-strikking. Jeg begynte på et sjal da ski-VM begynte 23. februar. Søndag, når skiskytter-VM er ferdig, skal sjalet også være det.

Har vært i kjelleren og hentet krefter for å bli ferdig i tide. Ser dere at jeg er er svart i blikket i det jeg starter på den laaaange innspurten?

This shawl is supposed to be finished by Sunday. Working hard!

Veldig brått og plutselig fikk jeg lyst til å gå på ski. Jeg er ingen god eller ivrig skiløper, men akkurat nå bare må jeg gå på ski.

Jeg arvet de gamle skiene til søsteren min tidligere i vinter, med rødt klister og et par litt for små støvler. De har stått urørt siden jeg fikk dem. Men klokka åtte en søndag kveld, bestemmer jeg meg altså for å prøve skiskoa og skiene, og i t-skjorte og kosebukse tar jeg en runde rundt strafferunden i enden av veien her.

Støvlene og skia passer bra nok, men det gjør ikke rødt klister. I følge skismøreren i mitt liv er det lurt om skiene får komme inn og varme seg litt før de “preppes”. Jeg har funnet fram et strykejern som jeg akkurat nå bestemte er overflødig i husholdningen og kan brukes som klistersmelter. Når skia er litt varmere skal vi rense, rubbe og glide dem. Eller hva det nå heter. Kanskje jeg kan ta en strafferunde til før midnatt?

After watching the World Ski Championships on the telly today, I felt a sudden urge to go skiing.

Jeg er ferdig med første mønsterbord og vil skryte.

I morgen begynner VM i Oslo, og i natt begynner jeg å strikke på et nytt sjal. 30 Hobbybod-damer strikker sammen under VM, og blogger om det vi lager.

Jeg har garn og oppskrift klart. Nå begynner jeg!

Langt ord i tittelen, men det er det mamma og jeg har drevet med i dag. Hun kom hit med terteformer og kokebok og lærte meg å lage mince pies.

Vi gikk pedagogisk til verks, først kjevlet mamma og viste hvordan, så kjevlet jeg resten. Først fylte mamma tre paier med mince meat, så fylte jeg resten. Og so burtettar.

Så også med spisingen. Mamma fikk en testpai da de kom ut av ovnen. Resten spiser jeg.

Jeg er i håndarbeidsmodus om dagen. Tenkte jeg skulle vise fram silkehalsen jeg har laget, men under fotoseansen kom en silkemyk Latte tråkkende.

Men halsen, altså. Den er laget av Scrumptious 4-ply fra Fyberspates, og går to ganger rundt hodet. Scrumptious er en blanding av silke og merino. Bløtt og varmt!

Må bare vise fram garnet jeg fikk i posten i går:

Det heter Gaia Fingering, er en blanding av silke og merino, og er kjøpt hos Sanguine Gryphon. Jeg ser for meg å bruke det til å lage en jakke eller genser med den orange som bunnfarge, og dyprødt og lilla i mønsteret.

Jeg er blitt inspirert til å starte på et lappeteppe. Det er bestemorruter, men lappene skal lages i seks ulike størrelser. Med de fargene jeg har valgt, og med lapper i ulike størrelser, tror jeg dette blir et frodig teppe som gir en følelse av livskraft, heller enn et sirlig bestemorspledd. Jeg må nok ha rundt 200 lapper i alt, så dette er i sannhet en sped begynnelse:

Jeg kjenner jeg får både energi og glede av å jobbe med alle disse flotte fargene!

Garnet er finullgarn fra Rauma, for det finnes i så mange farger. Jeg tar utgangspunkt i et mønster som heter Babette blanket, men jeg trenger å lage det større; omtrent 135 ganger 200 centimeter. Dette er et langtidsprosjekt, og jeg er fornøyd om det er ferdig til høsten.

I have just started crocheting a granny square blanket. Hoping to have a big, warm, colourful blanket next autumn!